Forsøk utført 17.02.14 av Nora Toiviainen
Hensikt: Undersøke og forstå fordelingen av ulike fenotyper og genotyper hos oss selv.
Utstyr: PTC-papir og seg selv.
Teori: I cellekjernene våre finnes all den informasjonen som er nødvendig for å lage et individ, i tillegg til informasjonen som cella trenger for å vokse og formere seg. Informasjonen i cellekjernene finnes i molekyler som kalles DNA. Et gen er en bit at et DNA-molekul som inneholder en oppskrift som cellene bruker for å kunne produsere et bestemt protein. Selv om alle cellene i kroppen vår har de samme genene, er ikke alle genene aktive i alle celler. Det er behovet/miljøet som bestemmer hvilke gener som skal være aktive. DNA-molekylet er bygget opp som en vindeltrapp, hvor trinnene i trappen består av fire nitrogenbaser: adenin (A), guanin (G), cytosin (C) og tymin (T). Nitrogenbasene er bundet sammen to og to, og ulike kombinasjoner av baser blir av cella oppfattet som ulike koder. Det er kombinasjonen og antallet av kodene som utgjør forskjellen på genene. I dette forsøket snakker vi om fenotyper og genotyper. Fenotyper er egenskapen slik den kommer til uttrykk (blå øyne) og genotyper er hvilke arveannlegg/gener et individ har for en egenskap. Vi bruker store og små bokstaver for å beskrive genotypen, en stor bokstav forteller at det er et dominant annlegg, og de små forteller at det er et recessivt annlegg (vikende).
Metode: Vi følger oppskriften på forsøket i boken. Vi starter med å fyllet ut et skjema som gir en oversikt over enkle egenskaper å finne hos oss selv, som handler om hva slags gener vi har.
I tabellen ser dere mitt resultat. Dere lurer kanskje på hvorfor det står spørsmålstegn etter de store bokstavene? Jo, det er fordi det både kan være foreksempel både BB eller Bb, men det spiller ingen rolle ettersom genet uansett vil være dominant. Og grunnen til at jeg er oppført som brune øyne, selv om jeg har grønne, er fordi det egentlig kun finnes blå eller brune øyne. Grønne kommer av en iris-feil. I neste del skraverer jeg inn mine opplysninger fra tabellen over inn i det genetiske hjulet, for å finne ut av mitt genotyp-nummer.
(Beklager alle skraveringene rundt, skrev notater fra da jeg testet om jeg faktisk var i familie med pappa). De rosa skraveringene er mine, og mitt genotyp-nummer er 36. Hele klassen skrev opp sine nummer på tavlen, og det var faktisk noen som hadde helt likt nummer! Det betyr selvfølgelig ikke at de egentlig er søstre skilt ved fødselen. Dette var bare noen enkle egenskaper testet. Videre, for å gå virkelig inn på hva slags gener vi har arvet, tok vi flere tester. Vi smakte på PTC-papir (noen smakte en sterk bitterhet, mens andre ikke merket noe, jeg var en av de uheldige som smakte noe), sjekket om vi hadde irissirkel og om vi har fyldige eller tynne lepper. Og så klart mye mer. Jeg har tabellene mine, men regner med at det er litt uinteressant å se.
Hypotese: Nå har vi jo allerede sett noen resultater, men før forsøket noterte jeg meg at jeg trodde muligens noen kom til å ha samme genotyp-nummer. Jeg går i en klasse med bare jenter, så vi har allerede fjernet halvparten av tallene på sirkelen. I tillegg er vi alle veldig nordiske, noe som gjør det enda mer sannsynlig at noen har likt nummer.
Observasjon og drøfting: Som bildet tilsier observerte vi at to par hadde samme nummer, uten å se helt like ut. Når vi videre testet oss, hadde alle forskjellige resultater. Dette forteller litt om hvor unike vi er som individer. Om to stykker har rødt hår, har kanskje kun en av dem haiketommel og den andre fregner. Det er spennende å undersøke hva slags merkelige egenskaper man har arvet av foreldrene sine. Som jeg skrev over testet jeg pappa, og senere testet jeg mamma. En veldig billig DNA test! Nå er jeg helt sikker på at vi er i samme familie, og at ingen har hatt et forhold til postmannen/post-damen.
Konklusjon: Konklusjonen er at alle har forskjellige genotyper for alle egenskapene, med ett unntak! Eneggede tvillinger er ikke bare like på utsiden, men har også samme egenskaper. De kommer tross alt fra samme egg med samme DNA.
Kilder:
- http://ndla.no/nb/node/47520?fag=7
- http://ndla.no/nb/node/5902?fag=7
